Krafttak for bedre levekår

Det finnes et større politisk handlingsrom enn det som brukes nå, både lokalt og regionalt. Det er et mål å finne frem til mulige løsninger og tiltak på kortere og lengre sikt der politikken kan gjøre en forskjell. Kanskje særlig på tvers av utdanning, helse, frivillighet/nærmiljø og arbeid.    Vi ønsker en politisk sak så fort som mulig der vi starter et arbeid der levekår/sosial ulikhet tas på alvor slik at det skal være bedre å leve på Agder. Dette arbeidet bør starte med en konferanse der vi innhenter oppdatert kunnskap og forskning fra aktuelle kompetansemiljø. Det opprettes en prosjektgruppe/ referansegruppe bestående av komitélederne for innspill/tema til konferansen. Dette for å sikre en bred tematiske tilnærming.Bakgrunn:

Regionplan 2020: Det gode livet: Agder for alle– fokus på sosial ulikhet og samhandling. I 1996 ble levekår på Agder beskrevet i rapporten «Surt liv på det blide Sørland» - en rapport som ble laget av Agderforskning sammen med Trygdeetatens fylkeskontor, fylkeslegene i Aust og Vest-Agder. Rapporten angir svært dårlige levekår på Agder. Dagens tall viser at det er gjort små forbedringer i denne tidsperioden. På disse 20 årene har det tilkommet mye ny viten om hva som påvirker levekår, eks Fra Vilhelm Auberts minneforelesning 06 jan 2017 der professor Michele Lamont hevdet at studier av sosial ulikhet ikke bare kan fokusere på materielle faktorer, men at de også må inkludere kulturelle prosesser. Hovedpoenget er at kulturelle konstruksjoner av grupper, endres over tid, gjennom kulturelle prosesser, og at disse må endres gjennom et fokus på institusjoner, normer og sosial samhandling, i stedet for bare å fokusere på individer.   Situasjonsrapport 2016: Folkehelseprofilen 2016 viser et fylke som ligger signifikant dårligere an enn landet forøvrig på indikatorene lavinntektsfamilier, antall arbeidsledige 15-29 år, uføreytelser for personer mellom 18-24 år og psykiske symptomer. Agderforskning publiserte i 2011 en rapport som viste at lavinntekstfamilier var mer ensomme, hadde mindre livskvalitet og dårligere helse enn familier med bedre økonomi. Arbeidsledige og personer på trygd var mest ensomme. Aust-Agder ligger høyt på selvmordsstatistikken. I forhold til arbeid er deler av fylket preget av lite og ensidig tilbud av jobber, som gjerne slår ut på statistikken over uføretrygdede.Situasjonsrapporten for videregående opplæring: det positive er økningen i andelen som gjennomfører og består etter 5 år. Fylket er nå ett av de fylkene som har høyest andel, 72,1 %. 51,5 % av ungdommen velger yrkesfag, men det er bare 59 % ordinære lærekontrakter mot landet 70 %. Vi har kjønnstradisjonelle utdanningsvalg, og få kvinner i lederstillinger i fylket. 41 % av elevene er gjengangere i OT-systemet, og et stort antall elever i SMI-skolen har psykiske diagnoser. Mange ungdommer opplever stress, bekymringer og ensomhet. Det er forskjell mellom kommuner, og mellom regioner; der bla østre del av Agder og Setesdal har noen større utfordringer i arbeidsmarkedet enn vestre del av fylket. Levekår kan også sees som sosial ulikhet eller som mangel på like muligheter. ”Innbyggerne bør ha like muligheter til å velge hvordan de skal leve. Vi muliggjør og begrenser hverandres handlefrihet både gjennom organiseringen av fordelingen av knappe goder og gjennom utformingen av institusjoner som skaper handlingsrom.” (Agderforskning)

Inger Lise Hillestad Aasen, gruppeleder KrF Knut Austad, gruppeleder Sp Fredrik Schulze-Krogh, gruppeleder SV Gro Bråten, gruppeleder Ap