Veien til et godt læringsmiljø i skolen

Av Cecilie Knibe Hanssen,2.kandidat til Stortinget for Aust-Agder Arbeiderparti

Det er viktig å vite om arbeidet du gjør får resultater. Å føre resultater på viktige måltall er viktig. Like viktig er det jo å sette seg i stand til å endre undervisning eller organisering, dersom man ser at måltallene er dårlige. Men har vi for stort fokus på måling, tar det fokuset bort fra skolens faktiske oppdrag. 

Ser man eksempelvis på norske barns svømmeferdigheter ser vi at rundt halvparten ikke når læringsmålene. Det har vi målt. Svaret til Høyre var da å innføre nasjonale prøver i svømming. Blir elever bedre av å svømme av det? Ville ikke en garanti om å få svømmeundervisning til du har lært å svømme, være mer virkningsfullt for barnet? Jeg er overbevist om det. Men selvsagt, det koster mer – du må aktivt velge mer ressurser inn i skolen til fordel for noe annet. 

Høyreskolen har konstruert en motsetning mellom det å bruke midler på flere lærere og det å bruke krefter på videreutdanning av lærere. Må man velge enten eller? Elevene trenger både kompetente voksne og voksne som har tid til eleven. Det ene uten det andre fungerer dårlig. I stedet for å slå hverandre i hodet med argumenter for eller mot det ene eller det andre, kan vi heller sørge for en god sammensetning av ulike elementer som skaper det helhetlige grunnlaget for et godt læringsmiljø. 

For det vet vi av både internasjonal og nasjonal skoleforskning, at lærerens kompetanse og evne til å kommunisere godt med eleven er en viktig variabel for læring. Tid i kombinasjon med evner og kompetanse er en uvurderlig miks for elevens læringsutbytte. Det hjelper lite hvor god kunnskapsformidler læreren din er dersom du blir plaget på skolen. Fysisk og psykisk trakassering ødelegger ikke bare læringslysten, det kan ødelegge et helt liv. 

 I mye større grad må vi bruke tid og krefter på å kunne skape de gode sosiale relasjonene mellom elevene. Vi må bruke tid og innsats på å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. Innsatsen mot mobbing må styrkes med kompetanseutviklingsprogrammer i antimobbearbeid, beredskapsteam mot mobbing og sterke sanksjoner mot skoler som ikke tar tak i vedvarende mobbeproblemer. En intensivert innsats mot mobbing vil lønne seg for samfunnet i tillegg til at elevene lærer mer i skolehverdagen. Skal du føle trivsel og mestring på skolen, så må du være til stede. 

Et krav om tilstedeværelse i den videregående skolen er et rimelig krav. Men måten kravet kommuniseres og praktiseres på kan være viktig for om det skaper trygghet og læringslyst, eller om det skaper en avstand mellom lærer, skolen og elev. Siden grensen ble innført har det nærmest blitt umulig å ha en nyansert debatt rundt den, fordi fraværet umiddelbart har gått ned. Høyre lukter at struktur gir suksess og fester blikket stramt mot forbedret fraværsstatistikk. Men har man tid til å dvele over mer enn 140 tegn på Twitter, så kan man spørre seg hva det har gjort med læringsutbytte og elevenes trivsel. Og treffer tiltaket de elevene som står i fare for å falle fra? 

 Tilbakemeldingene begynner å sprike. Flere melder om økt antall elever som ikke får vurdert, flere melder om overforbruk av fastlegen og flere elever melder tilbake om økt stress. Det er stor sammenheng mellom å mestre skolehverdagen og det å lykkes i arbeidslivet senere. I Agder vet vi at vi sliter med frafall i videregående skole, og vi har en overrepresentasjon av andel unge som ikke deltar i arbeidslivet. Dette har vi i Agder jobbet med lenge. Men tallene ser ikke ut til å endre seg. Jeg tror noe av svaret er at vi er for opptatt av å måle. Fokuserer vi mer på de tiltak som vi allerede vet virker for trivsel, mestring og læringslyst, kan skolen endelig gå fra overfokusert målstyring til noe som gir mer mening.